NorVect

Hva er historien bak Lyme borreliose? Hvordan vet du om utslettet du har er EM eller ringorm? Hva er egentlig EM? Hvilke andre sykdommer kan du få etter flåttbitt?

Dr Stricker deltok på NorVect konferansen og fortalte blant annet om historien bak Lyme borreliose.
Les Trine Dahlmans betraktninger på bloggen koffiehart

Av Trine Dahlman. Hentet fra bloggen: Koffiehart

“Jeg ble fullstendig sjokkert da jeg ble kjent med disse pasientene. Å se hvor dårlig de blir behandlet, eller mer riktig, ikke behandlet, gjør meg rasende,” sa Lise Askvik da hun entret scenen under årets NorVect-konferanse. Som konferansier guidet hun foredragsholdere og publikum gjennom to dager med vitenskapelige artikler og erfaringsbasert kunnskap om vektorbårne sykdommer, hovedsakelig fra flått.

For å lese hele intervjuet se her

The NorVect Conference 2015 has come to its end, but we have many good memories from the event, not to mention much more knowledge on vector-borne diseases than we had before.

To view some of the pictures for the conference, please see this link.

Stay tuned for all the movies that will be released in some weeks.

Ying Zhang Ph.D, MD, who spoke at the NorVect conference this past weekend has published very interesting new research today in the journal “Emerging Microbes & Infections”.

BACKGROUND:
Several studies (incl. animal models) have indicated the continued presence of B. burgdorferi in some form and suggest that current Lyme treatment may not be sufficient to eliminate B. burgdorferi persisters, or that the immune system fails to clear persisting organisms or bacterial debris, which may be underlying causes for those who suffer from non-resolving symptoms of Lyme disease. To date, there is currently no effective antibiotic treatment or preventative strategy for those who suffer from persistent symptoms after Lyme disease.

Consistent with the difficulty to eradicate B. burgdorferi in animal models, B. burgdorferi develops various morphological variant forms, such as round bodies and microcolonies, that are refractory or resistant to antibiotics and stresses. For example, it has been demonstrated that whereas the frontline drugs, such as doxycycline and amoxicillin, kill or inhibit the growing spirochetal form of B. burgdorferi effectively, they have little activity in killing non-growing persisters that are enriched in the stationary phase or microcolonies or as biofilm-like aggregates of B. burgdorferi. There is significant interest in the identification of drugs that target B. burgdorferi persisters.

SUMMARY AND FINDINGS:
Zhang’s research team set out to identify drugs that can more effectively kill B. burgdorferi persisters, and has recently developed a new viability assay using SYBR Green I/propidium iodide (PI) dyes, which allowed them to screen FDA-approved drug library against stationary phase B. burgdorferi persisters. Using this high-throughput assay, they identified a number of drug candidates, such as daptomycin, clofazimine, cefoperazone, and carbomycin that have excellent activity against in vitro B. burgdorferi persisters.

You can read the whole article here

NOMINÉR ÅRETS TULIPAN OG ÅRETS STRUTS

___________________________________________________

Du kan også gi sms støtte på vår nettside

Eller via PayPal og bankkontonummer. Les mer her

Nivået på kritikken mot oss framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste.

Hentet fra Dagbladets artikkel publisert den 27.mars 2015

av Carl-Morten M. Laane
Professor emeritus, molekylærbiologi

I en artikkel kalt «De ga Lars Monsen diagnosene Borrelia og babesiose» på db.no den 6. mars, blir undertegnede og kollega Ivar Mysterud gjenstand for kritikk.

I artikkelen framkommer en rekke påstander og feil.

Babesia og Borrelia er for det første navn på to ulike mikroorganismer og IKKE sykdommer. Vår forskning har hatt som mål å identifisere hvorvidt disse mikroorganismene er til stede i blod, ikke å gi diagnoser.

Artikkelen slår videre fast at «Mikroskopi ikke er egnet for å påvise Borrelia og Babesia». Dette er feil. Uten mikroskop hadde disse etter alt å dømme IKKE vært oppdaget. Tannspiroketer, av samme type mikroorganisme som gir Borreliose, ble oppdaget i 1695. Infeksjonsmedisinen endret seg fra kvakksalveri til reell vitenskap rett etter 1871 da Zeissfabrikken i samarbeid med Otto Schott og Ernst Abbé i Tyskland utviklet optisk perfekte mikroskopobjektiver. Ørsmå bakterier kunne ses skarpt for første gang. Dette førte raskt til oppdagelsen av en lang rekke mikroorganismer som årsak til smittsomme sykdommer.

Metoden for Babesia er en forbedring av standard metode for påvisning av malariaparasitten. Babesia omfatter en artsgruppe som er svært nær beslektet. Den forbedrete metoden gir kraftigere farging, det vil si at parasitten framkommer sterkere og klarere. I vår siste artikkel i tidsskriftet Biolog viste vi dette med enkle, effektive liknende metoder.

Bakteriologien er utviklet bl.a. av Cohn (1875), Koch (1876), Lister (1878), Pasteur (1880), Koch (1881), Mechnikoff (1882), Koch (1884), Pasteur (1885), Beijerinck (1889) og utallige etterfølgere. Mikroskopien utvikles stadig etter 320 års omfattende studier.

Det ser ut som at Folkehelseinstituttet mener at smitte representerer en sykdom. Det er i så fall feil. Alle utsettes for smittestoffer. Hvorvidt det utvikles sykdom avhenger av immunsystemet.

Av medieomtale, publikasjoner og avtalen oss imellom framgår det at jeg og kollega Mysterud er ansett som likeverdig faglig samarbeidspartner. Dette harmonerer dårlig med «pensjonisthobby»-inntrykket i artikkelen.

Nivået på kritikken fra den tidligere smittevernlegen i saken framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste. I stedet for å se på vår forskning som et verdifullt bidrag for å forbedre molekylære laboratorieteknikker, avvises mikroskopi som viktig førstehåndskunnskap. Det er i beste fall historieløst.

– Flåtten kan være enda farligere enn vi har trodd, sier veterinær Paul Stamberg.

En flått kan overføre mange infeksjoner på en gang. Nå kommer ny forskning fra Norge som bekrefter dette.
– Det må ikke bare fokuseres på borrelia og flåttbåren hjernebetennelse. Vi bør studere om det finnes andre mikrober med overføringspotensiale fra dyr til menneske, sier forskerne Peter Csango og Paul Stamberg.

Dette har også vært et av hovedbudskapene NorVect har prøvd å formidle hele tiden. Flått bringer ikke kun med seg borrelia og hjernehinnebetennelse (TBE), men et titalls andre infeksjoner.
Vi får henvendelser fra svært mange pasienter som blir testet på utenlandske laboratorier og får påvist mange av disse ulike mikrobene, men blir ikke trodd i det norske Helsevesenet. I Norge finnes det ikke rutinemessige undersøkelser som fanger opp disse såkalte ko-infeksjonene.

NorVect håper at denne studien kan bringe et enda større fokus på vektorbårne sykdommer enn vi ser i dag.
NorVect konferansen vil også ha dette som sitt hovedtema på konferansen i mai, nemlig alle de andre infeksjonene man kan smittes med utover borreliose.

Borreliose er bare én brikke i et større puslespill for hvorfor pasienter forblir langvarig syke etter flåttbitt. Derfor er temaet for NorVect konferansen “Connecting the Dots on Vector-borne Diseases”

Les mer på NRKs nettsider.

Spesialist i medisinsk mikrobiologi Peter Csango og veterinær Paul Stamberg.
FOTO: PER-KÅRE SANDBAKK / NRK

The brilliant journalist, radio host and great Lyme supporter, Lise Askvik, takes a bite out of Lyme Disease!

Please help raise the awareness on Lyme disease. Read more about the challenge here

See the NorVect team takes a bite out of Lyme disease!

View Lise’s tweet