Menu

Monthly Archives: July 2014

Den såkalte flåttkrigen. Hvem er egentlig fienden?

Image

Pasientaktivisme. Krig. Propaganda. Pseudovitenskap. Konspirasjonsteorier. Fagfolk slenger om seg i sin beskrivelse av flåttsyke og leger som forsøker å hjelpe dem. I psykologien sies det at mennesker projiserer egne handlinger over på andre. Det kan se ut til å stemme.

Tekst: Trine Dahlman. Foto: NorVect

Til tross for stor uenighet, er det én ting alle er enige om. Det trengs mer kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer. Med det utgangspunktet burde saken være enkel, men det har vist seg å være svært forskjellige oppfatninger av hva mer kunnskap er. Mens noen søker ny vitenskap, bruker andre tid på å boikotte arrangementer, legge ned behandlingssteder, stoppe forskningsforsøk og pålegge flåttsyke psykiske lidelser. Norge har gått fra vondt til verre når feltarbeid foregår på internett, istedenfor ute i naturen, hvor flåtten oppholder seg. Studier publisert i 2011 viste at det kommer 4 millioner flått til Norge hvert år med trekkfugl. Det er 12 millioner flått siden, hvorav kanskje halvparten har lagt 1500 egg hver. Klimaendringer har resultert i økning og spredning av flåttbestanden, samt andre vektorbårne sykdommer. Det er en grunn til at WHO dedikerte verdens helsedag 2014 til vektorbårne sykdommer.

Smitte over internett

I mai arrangerte NorVect Skandinavias første internasjonale flåttkonferanse i Oslo, hvor verdens ledende forskere og klinikere takket ja til å komme. Fokus var på forskning og erfaringsbasert kunnskap, med ønske å komme videre fra det som i dag har blitt en betent debatt. Faktum er at alvorlig syke mennesker står uten adekvat helsehjelp. Arrangørene av konferansen ble angrepet i kronikker og blogginnlegg, og advarsler ble gitt mot å delta. Konferansen ble omtalt som en alternativmesse, arrangørene pasientaktivister, foredragsholderne var uredelige og drev propaganda av kronisk borreliose. Det ble twitret og blogget om hva som foregikk på konferansen, til tross for at skribentene ikke var tilstede. Fare, fare. Amerikanerne kommer for å spre frykt om kronisk borreliose.

Et kjent virkemiddel i propaganda er å spre usannheter. Kronisk borreliose var ikke et tema på konferansen. For oss som lever i 2014 har ikke flåttbårne sykdommer stagnert på hva kronisk borreliose ikke er. Vi er opptatt av hva flåttbårne sykdommer faktisk er. Flått er bærer av mer enn Borreliose og TBE, deriblant Babesiose, Anaplasmose og Tularemi – også kalt ko-infeksjoner. Det er fullt mulig for et menneske å bli smittet av flere mikrober samtidig. Det kommer an på hvem flåtten har sugd blod fra før deg. En mus? Hoggorm? Trekkfugl? Hare? Elg? Det er ikke pseudovitenskap. Enkelte fagfolk proklamerer at ko-infeksjoner ikke blir overført til mennesker, til tross for flere tilfeller i Norge. Hvis det til nød skulle skje, er det ikke farlig. Tularemi er kun farlig i andre land, som i USA, hvor dødeligheten ubehandlet kan være opptil 20%. Tularemi skal, som Borreliose, meldes til MSIS. Mørketallene er sannsynligvis store. I 2011 estimerte Sverige med nærmere 40 000 borreliosetilfeller. En kan spørre seg hva som skjer på grensen mellom Norge og Sverige? Vi deler skog, men Norge tviholder på 300 årlige borreliosetilfeller. Det er med på å ekskludere forskningsmidler til flåttbårne sykdommer, da sykdommer med lav utbredelse ikke blir prioritert. De utallige menneskene som forteller om langvarig og alvorlig sykdom etter flåttbitt blir pålagt smitte over internett og psykiske lidelser, enda de har positive blodprøver i offentlig helsevesen og tidligere kjent flåttbitt. Flåttsyke blir sjelden sjekket for ko-infeksjoner i Norge, da leger mangler verktøy og retningslinjer for å utrede og behandle infeksjonene.

Bedre vilkår for flått

I mai ble det skrevet om en tidobling av borreliosetilfeller i fire norske fylker. En barnelege avverget krisen med beskyldninger om at leger som behandlet pasienter for borreliose uten at sykdommen var påvist ved anerkjente vitenskapelige metoder, infiltrerte meldesystemet. Hva definerer anerkjente vitenskapelige metoder når forskning konkluderer med at borreliosetester har for lav sensitivitet? Problemet er vel heller de som ikke blir meldt inn, samt andre flåttbårne sykdommer som burde være en del av statistikken. Forskning viser at 50% ikke blir friske etter avsluttet behandling i henhold til norske retningslinjer. Et essensielt spørsmål bør være hvorfor? Det blir for enkelt å skylde på internett.

Tiltak som er gjort i Norge de senere år har resultert i bedre vilkår for flått og smitte den bærer. Deriblant å forby bråtebrann som i enkelte land brukes kontrollert for å holde flåttbestanden nede. Ild, tørke og å knuse flåtten, dreper den. Samt enkelte fiender den har i naturen, som snylteveps og sopp. Utover det kan flåtten overleve vinteren og flere døgn i en fryser. Forskere har oppdaget at flått infisert av Anaplasma phagocytophilum produserer mer antifryseproteiner enn uinfisert flått. En vinn-vinn situasjon for både flått og bakterie. Begge får større mulighet til å overleve og formere seg videre.

Hva får såkalte eksperter til å tro at de besitter all kunnskap om den 200 millioner år gamle midden som har overlevd to masseutryddelser, deriblant katastrofen som for 65 millioner år siden utryddet dinosaurene? Bakterier, virus og parasitter, som kan invalidisere mennesker, gjør flått mer rustet i sin overlevelse. Når fagfolk beordrer krig mot pasienter som ligger i mørke rom og er lenket til rullestol har de nok misforstått hvem den egentlige fienden er.

Image