5. september kl 9.00 starter rettsaken i Oslo Tinghus der “borrelioselege” Rolf Luneng kjemper for å få tilbake sin legeautorisasjon. Fra kl 8.00 arrangerer pasienter og pårørende en stille støttemarkering for Luneng utenfor Tinghuset. Siden mange er for syke til å møte personlig, sender de sko i eget fravær.
For tre år siden ble Rolf Luneng fratatt sin legeautorisasjon og Norsk Borreliose Senter ble nedlagt. En gruppe alvorlig syke pasienter mistet sitt eneste behandlingstilbud og har siden stått uten livsnødvendig helsehjelp i Norge.
– Selv var jeg nødt for å benytte meg av crowdfunding for å ha råd til behandling i Tyskland. Fra å være arbeidsufør, kan jeg i dag jobbe 30 prosent, forteller Trude Eker, som er blant initiativtakerne bak støttemarkeringen.
For “flåttsyke”, er det skremmende å oppleve hvordan norsk helsevesen snur ryggen til problematikken. Et flåttbitt kan medføre mer en “kun” borreliose, men pasienter blir sjelden sjekket eller behandlet for dette. Det er uforståelig at flåttsyke med invalidiserende plager, kun skal få tilbud om to uker med antibiotika, når ungdommer med kviser får langvarig behandling med samme medisin. Norsk helsevesen forholder seg heller ikke til Borreliabakteriens mange former i sin behandlingsprotokoll. Luneng er en av svært få leger i Norge som tar pasientgruppen på alvor, og har klart å hjelpe utallige tilbake til livet. Det blir han straffet for.
Hvem er det egentlig som opptrer uforsvarlig? Staten eller Luneng? Rettsaken vil gi svar på en rekke viktige spørsmål.
– Vi som havnet i denne uvirkelige situasjonen høsten 2013 var i ferd med å miste håpet. Så stevner Rolf Luneng Statens helsepersonellnemd. Rettstaten Norge er vårt siste halmstrå! En mulighet til å snu hver stein, gjennomgå eksisterende erfaringer og kunnskap; sett opp mot retningslinjene for borreliosebehandling, sier Trude Eker.
Vi håper norsk presse vil dekke det som er årets viktigste helsepolitiske rettssak, samt komme på støttemarkeringen fra kl. 8.00.
For mer informasjon, se Support Luneng sin støtteside.
Pressetalskvinne: Trude Eker
Mail: trudeeker@hotmail.com
Tlf: 97 02 21 55
Torsdag 30.juni 2016
I et anonymt innlegg datert 27 mai 2016 på hjemmesiden ”Flåttsenteret” ble NorVects nylige pasientundersøkelse fremlagt. Dessverre er det mange feil i fremstillingen av både undersøkelsen og interesseorganisasjonen NorVect, og vi anmoder om at Kompetansetjenesten for flåttbårne sykdommer enten reviderer innlegget eller tar det ned snarest.
I brevet er det gjengitt sitater fra innlegget på Flåttsenterets sider, samt svar fra NorVect på disse uttalelsene.
Oslo kvinne tok opp 300.000 kroner i lån for å avslutte Borrelia-mareritt!
“Etter ti år med borreliose og sviktende behandling i Norge, så 23-åringen fra Oslo mørkt på fremtiden. Et lån og en tur til utlandet var nøkkelen til at hun i fjor fikk livet tilbake.” Les hennes historie her
Woman from Norway had to loan 300 000 NOK (38 000 $) in order to get treatment for Lyme disease. She is now finally healthy thanks to international doctors. Read also the interview with Dr. Richard Horowitz in the article.
Nivået på kritikken mot oss framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste.
Hentet fra Dagbladets artikkel publisert den 27.mars 2015
av Carl-Morten M. Laane
Professor emeritus, molekylærbiologi
I en artikkel kalt «De ga Lars Monsen diagnosene Borrelia og babesiose» på db.no den 6. mars, blir undertegnede og kollega Ivar Mysterud gjenstand for kritikk.
I artikkelen framkommer en rekke påstander og feil.
Babesia og Borrelia er for det første navn på to ulike mikroorganismer og IKKE sykdommer. Vår forskning har hatt som mål å identifisere hvorvidt disse mikroorganismene er til stede i blod, ikke å gi diagnoser.
Artikkelen slår videre fast at «Mikroskopi ikke er egnet for å påvise Borrelia og Babesia». Dette er feil. Uten mikroskop hadde disse etter alt å dømme IKKE vært oppdaget. Tannspiroketer, av samme type mikroorganisme som gir Borreliose, ble oppdaget i 1695. Infeksjonsmedisinen endret seg fra kvakksalveri til reell vitenskap rett etter 1871 da Zeissfabrikken i samarbeid med Otto Schott og Ernst Abbé i Tyskland utviklet optisk perfekte mikroskopobjektiver. Ørsmå bakterier kunne ses skarpt for første gang. Dette førte raskt til oppdagelsen av en lang rekke mikroorganismer som årsak til smittsomme sykdommer.
Metoden for Babesia er en forbedring av standard metode for påvisning av malariaparasitten. Babesia omfatter en artsgruppe som er svært nær beslektet. Den forbedrete metoden gir kraftigere farging, det vil si at parasitten framkommer sterkere og klarere. I vår siste artikkel i tidsskriftet Biolog viste vi dette med enkle, effektive liknende metoder.
Bakteriologien er utviklet bl.a. av Cohn (1875), Koch (1876), Lister (1878), Pasteur (1880), Koch (1881), Mechnikoff (1882), Koch (1884), Pasteur (1885), Beijerinck (1889) og utallige etterfølgere. Mikroskopien utvikles stadig etter 320 års omfattende studier.
Det ser ut som at Folkehelseinstituttet mener at smitte representerer en sykdom. Det er i så fall feil. Alle utsettes for smittestoffer. Hvorvidt det utvikles sykdom avhenger av immunsystemet.
Av medieomtale, publikasjoner og avtalen oss imellom framgår det at jeg og kollega Mysterud er ansett som likeverdig faglig samarbeidspartner. Dette harmonerer dårlig med «pensjonisthobby»-inntrykket i artikkelen.
Nivået på kritikken fra den tidligere smittevernlegen i saken framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste. I stedet for å se på vår forskning som et verdifullt bidrag for å forbedre molekylære laboratorieteknikker, avvises mikroskopi som viktig førstehåndskunnskap. Det er i beste fall historieløst.